Endelig kommet frem til Costa Rica etter en laaaang reise. Nå sitter jeg på en restaurant og venter på en shuttle buss som jeg skal ta til Manuel Antonio, hvor jeg skal bo.

Jeg ankom hostellet etter ett par timer i shuttle bus. Mens jeg ventet på innsjekk lå jeg ved bassenget, slapper av og leste bok. Sola her er skikkelig sterk, og selv om jeg smørte meg ofte med faktor 30 ble jeg solbrent! Men da blir jeg også tan 🤓
På kvelden spiste jeg middag med to av jentene jeg deler rom med, og som jeg hadde blitt litt kjent med ved bassenget den dagen. Vi spiste på naboresturanten, som hadde en utrolig fin utsikt over solnedgangen.

Dagen i bilder
☀️ Shuttle bussen
☀️ Bassenget
☀️ Lunsj
☀️ Solbrent meg
☀️ Naborestauranten som har et fly i seg
☀️ Solnedgang
☀️ Koselig stemning i restauranten

Våknet før klokken 06 idag tidlig. Lysvåken. Jetlag. Men det var fint. Her går solen opp før klokken 06, og ned ca 18.30. Det var godt og varmt allerede så tidlig. Jeg spiste litt frokost på bakeriet på andre siden av gata, i det fine selskap av små aper. Før jeg spiste litt til på hostellet når det åpnet.
Ellers har jeg ligget ved bassenget og lest bok. "Dandy" - bok nr. 2 i serien Det store århundret.

🐒 Frokost utsikt
🐒 Frokost venn
🐒 Lunsjplass
🐒 Lunsj (Limen her er gul 🤨)

På fredag booket ei jente som heter Alicia seg inn på hostellet. Hun er fra Costa Rica, men har bodd ett år i Danmark. Vi klikket veldig godt, og hang sammen hele helgen.
På lørdag dro vi til et falafel sted et stykke unna sammen med ei jente fra Nederland. Det var utrolig god og billig mat. På kvelden var det "pool party" på hostellet. Men det pøseregnet, tordnet og lynte, så det ble flyttet inn. Kvelden ble brukt til å spille "King's Cup" med en gjeng fra Texas.
Søndagen ble brukt på stranda og jeg badet for første gang i Stillehavet! Vannet her er utrolig varmt. Nesten like varmt som det er i lufta. Veldig overraskende. Det er masse små aper på stranda også, som prøver å stjele til seg mat. Jeg ble kjent med ei jente fra Boston som jeg spiste middag sammen med på "El Wagon". Dette er et pizzasted hvor de har en vogn fra et tog inne i bygningen. Veldig rart. Jeg spiste en Hawaiien. Vrien her i Costa Rica er at de i tillegg til ost, skinke og ananas også har kokosnøttmasse på. Spesielt, men også litt godt. Da vi var på vei tilbake til hostellet drev brannvesenet å reddet en sloth som hadde kommet seg opp på strømledning. De var utrolig mye større enn hva jeg hadde forventet!

🌎 Utsikt fra takterrassen
🌎 Utsikt fra takterrassen den andre veien
🌎 Utsikt fra takterrassen den tredje veien 😉
🌎 Stranden
🌎 Stranden
🌎 Venner
🌎 Brannvesenet som redder sloth

Mandag startet jeg med en yoga time her på hostellet. De tilbyr to treningstimer om dagen. Timen jeg var på kaller de "Jungel yoga". Den blir holdt i ett telt som har utsikt rett ut mot jungelen. Om morningen er det masse små aper i trærne der. Det var veldig deilig å være med på.
Ellers fant jeg ut at maten jeg hadde kjøpt for å spise til lunsj hadde blitt stjelt på felles kjøkkenet - så nå vet jeg at den må gjemmes godt!
Idag har jeg vært i Manuel Antonio Nasjonalpark. Her skal det være masse dyr, både flere forskjellige aper, sloths, sommerfugler, fugler, slanger også videre. Jeg dro hit sammen med ei amerikansk dame som jeg bor på rom med, som faktisk er i familie med Tor Heierdal! Etter å ha vært i parken i en time begynte det å regne. Og det sluttet ikke. Men det var jo passende å være i regnskogen mens det regnet. Og på en måte var det kanskje positivt, for da ble det ikke for varmt, som det ellers ville ha blitt. Stiene var veldig fine og det var mange utkikkspunkter. Mange palmetrær og andre trær. Det var derimot lite dyr. Vi så aper, krabber, sommerfugler og en slange. Men for min del var det kanskje like greit.

🐍 Glad
🐍 Sti
🐍 Sjø
🐍 Strand
🐍 Palmetre med kokosnøtt
🐍 Ape
🐍 Klissvåt

Quito i bilder:
🌎 Landet på flyplassen
🌎 Quito by night fra nabohostellet sin bar
🌎 Krater etter en vulkan, folkene som bor her spiser nesten kun det de dyrker selv
🌎 Meg på ekvator

Tena i bilder:
🌴 Utsikt fra rommet
🌴 Begynnelsen på Amasonaselven
🌴 Siste fossefall på canopaying
🌴 Den blå lagune
🌴 Gjengen og de som jobbet der
🌴 Naturlig gjørmemaske

Banos i bilder:
⛰️ Sti til under fossen
⛰️ Fossen
⛰️ Trehus med huske
⛰️ Utsikt fra fjelltur
⛰️ Turvenn, Tanja fra Sveits
⛰️ Gjengen på tur mot fossen
⛰️ Viva Banos

Etter to dager i Quito hvor jeg dro til ekvator og møtte gruppa jeg skulle reise videre med, stod Tena og Amazonas for tur. Gruppen består av 18 stykker. De fleste er fra England og er på min alder eller eldre.
Vi bodde hjemme hos en familie i regnskogen. Det var ikke like primitivt som jeg trodde det skulle være. Jeg hadde forventet at vi skulle bo i små leirhytter sammen med en familie, slik var det ikke. Vi ble innlosjert i to-mannsrom i ett eget bygg, der vi også hadde toaletter og dusj. Så å si all maten vi fikk var produsert der, også kjøttet. Og alt var utrolig godt! Vi bodde her i tre netter. På dagtid var det aktiviteter som canopaying (å klatre opp fosser), turer til Amazonaselven, en blå lagune og for å se hvordan de bruker naturen som er rundt dem til medisin og matlaging. Vi fikk også en gjennomgang med en shaman om hvordan kulturen deres er, altså hvordan man blir shaman, gifter seg også videre.
Fra Amazonas dro vi videre med buss til byen Banos. Denne byen er kjent for ekstremsport. Første dagen dro noen av oss til et området høyt oppe i fjellet med en huske, slik at man husker utenfor kanten. Deretter videre til et stort fossefall som man kan klatre under. Det var gøy og jeg ble klissvåt. Dag to kunne man delta på andre aktiviteter. Jeg og ei annen startet dagen med en fjelltur, før resten av dagen ble brukt på å slappe av, lese bok og spise god mat.
Idag tidlig gikk turen videre. Etter en 9 timer lang busstur er vi snart i Cuenca, som ligger 2500 moh. Spent på hvordan jeg reagerer på dette. Byen er kjent for museer og en nasjonalpark.

Fun facts:
😮 Generelt i Sør-Amerika trenger en ikke betale skatt så lenge huset ditt er under bygging. Derfor er det få som fullfører fasaden på huset sitt, for å spare penger.
😮 Tregrensen er svært høy eller eksisterer ikke (vet ikke), Banos ligger på 1800 moh, og det er masse trær.

Cuenca var en fin by og høydemeterne gikk fint. Vi besøkte ruiner etter inkaene og et hattemakeri der de lagde Panamahatter. De har en utrolig flott katedral. Ecuador er et katolsk land, men kirken var enklere enn mange andre katolske kirker jeg har vært i. Vi var innom et blomstermarked og et matmarked også. På matmarkedet henger rått kjøtt ute i varmen hele dagen, så det luktet helt forferdelig! Til å være 2500 moh var det overraskende varmt. På dagtid var det cirka 30 grader i sola.

Mancora er en by hvor folk fra Peru drar på ferie. Vi tok nattbuss en fra Cuenca, og ankom Mancora kl 06. Her krysset vi altså grensen mellom Ecuador og Peru. Grensekryssingen tok ca 2 timer. Akkurat nå er det en økonomisk krise i Venezuela, grunnet inflasjon og at landet er konkurs. Det var utrolig mange som prøvde å krysse, men slik jeg forsto det sitter de fast på grensen da hverken Ecuador eller Peru vil "ha de". De fleste var barnefamilier. Det ga store inntrykk av hvor heldig man selv er, og hvordan andres virkelighet er.

Huanchaco var neste stopp på reisen. Dette er en surfeby. Vi hadde to dager her. Den første dagen ble brukt til å vandre rundt i byen, spille volleyball og se på en fin solnedgang. Dag 2 dro vi til Chan Chan ruinene, som er på Unescos verdensarvliste, og monumentet for sol og måne. Guiden vi hadde snakket utrolig dårlig engelsk, så det var veldig skuffende. Følte ikke jeg fikk så mye ut av turen, og at det var mer vandring rundt for å se på sand og murstein.. Men da vet jeg det til neste gang.
Ettermiddagen ble brukt i byen Trujillo, Perus 5. største by. Utrolig travel og full av søppel,med unntak av hovedtorget, som er en stor turistattraksjon - der var det rent og ingen søppel. Veldig overfladisk. Etter en felles middag tok vi nattbussen til Lima!

Fra Huanchaco tok vi nattbussen til Lima. Dagen i etter innsjekk på hotellet, en rask dusj og frokost dro vi inn til sentrum. Lima er en utrolig stor by med 14 millioner mennesker! Vi bor i en bydel kalt xxx. Det var deilig å komme til en storby igjen. Vi brukte dagen på sightseeing. Først så vi de veldig kjente catacombs. Jeg hadde aldri hørt om de før vi kom dit, og visste heller ikke hva catacombs var, haha. Men det er da underjordiske tunneler, i sammenheng med en kirke. Det er nonner eller munker som drifter de, i Lima er det munkene. Her viser de frem skjeletter etter mennesker som er blitt drept eller begravet i området. Veldig spesielt. Men det var kult å se. Vi fikk også en omvisning gjennom kirken, som var utrolig fin! Arkitekturen skilte seg virkelig ut, spesielt med utsmykninger i tre i taket som kan sammenlignes litt med en honningmønster. Det var ikke lov å ta bilder.. Etter catacombs dro vi på en "free city tour". Dette er guider som viser deg rundt i byen, og all betalingen de får er tips som du gir dem. Det var interessant, og jeg fikk blant annet besøkt verdens (hvertfall Sør-Amerikas minste kirke). Denne kvelden var den siste med denne guiden, og også noen av de som er med på turen.
Jeg har blitt litt syk av det kalde været her (18 grader, hehe), så dag to i Lima ble brukt på hotellet. På kvelden så hele gjengen solnedgangen sammen, før vi hadde velkomstmøte med de 4 nye som vi skal reise med til La Paz og den nye turguiden. De dro ut og feiret, jeg ble hjemme å sov.. Haha

Søndag dro vi videre til neste by Paracas. En liten fiskemannsby. Vi rakk akkurat solnedgangen ved havna, før vi hele gjengen møttes for å spise middag sammen. Gjengen består av 18 stykker, i alderen 19-34 år. Jeg er av den yngre halvdelen, noe jeg absolutt ikke hadde forventet før jeg dro, men det er fint. Vi er bare 7 stykker som ikke har engelsk som morsmål, da de aller fleste er fra England eller Irland. Det er en fra Canada, to fra Australia, 5 fra sveits, en danske og meg.
Idag har vært en hektisk dag. Vi startet med frokost kl 7, oppmøte kl 8 for dagens første aktivitet. Vi dro ut i Paracas nasjonalpark, som er en ørken. Jeg var i en bil, mens noen også kjørte go cart. Vi stoppet på mange fine utsiktspunkter, og var blant annet innom en rød strand. Etter to timer i nasjonalparken var det tilbake i til hotellet, pakke sekken og videre på vin- og piscosmaking. Pisco er peruiansk vodka, laget på druer. En av de vi smakte var utrolig godt. Den hadde en typ karamell/sjokoladesmak, og var en likør. Den brukes mye i kaker og bakverk. Om jeg hadde hatt plass i sekken hadde jeg nok tatt med en flaske hjem. Etter dette gikk turen videre til huachina. Dette er en lagune i ørkenen. Helt frem til 2007 var den naturlig, men etter et jordskjelv sank vannet. Slik at nå er det kun vann der grunnet et vannrør fra nabobyen. Etter litt bading og en rask lunsj, dro vi ut med sandbuggies i ørkenen. Dette var typ tusenfryd i sandduner, veldig gøy. Vi prøvde også sandbording. Jeg klarte å stå ett par ganger, men det var mye vanskeligere enn å stå på snowboard! Nå sitter jeg på bussen til Nasca. Klokka er 1800, og jeg gleder meg til å ta en dusj og slappe av.

Nazcalines
Kirkeruiner
Solnedgang

Utrolig fin by. Konkurerte mot Lima om å bli hovedstad i Peru, en gang i tiden. Ble, og blir fortsatt, kalt den hvite by, mye grunnet at et flertall av kolonister bodde her, men også at de fleste av de største bygningene er bygget av hvit stein. Den fineste byen vi har vært i til nå, i mine øyne.
Vi fikk også hilst på alpakka og lama, som vi også spiste til middag. Utrolig godt! Drinker på takterrasser i solnedgang.

Vi dro til Colca Canyon, som er kjent for å ha Condors. Dette er gendigene fugler, som har opp til 3,5 meter i vingespenn og veier 15 kg. Vi var også på et peruansk danseshow med middag. På veien fra Arequipa kjørte vi over det høyeste punktet hittil, 4900 meter over havet. Snart venter Rainbow Mountain, hvor vi skal gå opp til 5200 meter over havet. Godt å få en forsmak. Ellers lærte vi også hvordan man tygger Coca blader, som skal hjelpe mot høydesyke.

Dro fra hotellet i Cusco 0430. Etter ett par timers kjøretur fikk vi frokost, og etter en time til i bil fikk begynte fjellturen. Vi startet på 4600 moh, og gikk opp til 5200 moh. Vi brukte i underkant av to timer opp. Landskapet var utrolig fint, grønt med svære fjell rundt. Det var en mye lettere tur enn jeg hadde trodd, men det var tungt å pust. Godt å få erfart hvordan det er før Machu Picchu!
Hele gjengen kom seg opp, og fikk nytt den fine utsikten.

4 dager og 3 netter i Andesfjellene. Det var helt fantastisk. 1 dag var den letteste. Dag nummer 2 var hardest. Dag 3 var finest. Og dag 4 ankom vi Machu Picchu. Totalt 43 km. Høyeste punkt er "dead womans pass" på 4900 moh, mens laveste punkt er Machu Picchu på 2400 moh. Vi startet på 3000 moh. (?)
Vi sov i telt hver natt. Teltene ble satt opp av portere innen vi ankom campen hver dag, og pakket alt etter at vi hadde dratt om morningen. De bar teltene, baggene og maten vi spiste, 30-35 kg hver. Vi hadde 30 portere, 2 kokker og 2 guider, til gruppen vår på 17 stykker.
Dag 2 og 3 stod vi opp klokken 5. Vi vekket med coca-te i teltet, før frokost ventet en halvtime senere og avreise fra camp 0630. Maten vi fikk var utrolig god! Kanskje fordi vi ikke forventet så mye og at vi var utrolig sultene, men fortsatt veldig godt!
Frokost bestod av quinoa- og havregrøt, pannekake og brød med smør og syltetøy. Lunsj var treretters, først en type suppe, deretter kylling eller fisk med grønnsaker og ris, etterfulgt av dessert og kaffe. Middag var en type suppe, etterfulgt av kylling med grønnsaker og ris laget på forskjellige måter hver gang.
Dag 3, som var den siste fulle dagen, hadde vi buffet til lunsj, med pommes-frites, kylling, biff, salat, pasta, pizza, tortilla og mye mer. Utrolig at de kan lage alt dette på et kjøkken som de flytter med seg fra camp til camp. De hadde til og med laget appelsinkake!
Hver dag klokken 17 var happy hour. Da møttes vi i mat-teltet for kakao, kaffe eller te, kjeks og popcorn. Etter dette var det middag klokken 18 og leggetid klokken 19.
Naturen rundt hele turen var så utrolig fin, og enda mer storslått enn Machu Picchu.
Dag 4, siste dagen, stod vi opp klokken 0330, for avreise fra camp klokken 0415. Vi stod i kø for å slippe gjennom siste sjekkpunkt, som åpnet klokken 0530. Deretter er det 6 km til Machu Picchu. Vi kom først til Sun Gate, som er det første stedet du kan se Machu Picchu fra. Før vi gikk videre ned. Det var rart å se folk nydusjet og freshe etter 4 dager uten dusj eller speil. Men det var okei, det var utrolig deilig å bevege seg litt igjen, da det blir mye byvandring, spising og lange bussturer ellers.
Jeg er utrolig glad for at jeg gikk Inka Trail, for det var en så stor del av opplevelsen.

Vi dro fra Cusco til Puno med en dagbuss, dette tok 7-8 timer. I Puno var det ikke stort å gjøre. Dagen vi kom var det Puno Dia, altså Puno dagen, som betydde korps og fest i gatene. Ellers var maten i byen utrolig billig, mest fordi det er så lite å gjøre sikkert. Så det er mest lokale som spiser ute. Neste dag var det opp tidlig for å ta "limosiner" til kaia. Limosiner er tråsykler eller scooter med en kurv foran eller bak hvor du kan sitte. Altså en enkel form for taxi. På kaia ventet en båt som vi hadde for dagen. Vi dro ut i Lake Titicaca, som er en av verdens høyeste innsjøer, XXX moh.
Vi dro først ut til øya Uros, som er en flytende sivøy hvor folk bor. Hver måned må de legge på et tykt lag med siv, for at de ikke skal synke og øyene bruker også anker for å forhindre at de flyter avsted. Ganske interessant. På øya vi besøkte bor det 28 stykker, i alle aldere. Selv om øysamfunnene har vanskelig for å holde på de unge, da de flytter til fastlandet for å studere, og da ofte blir værende. Vi besøkte en annen øy hvor vi spiste lunsj, før vi dro til øya hvor vi skulle sove hos en lokal familie.
Da vi kom til denne øya hilste vi først på vertsfamilien, før vi spilte en fotballkamp mot et lokalt lag, som vi vant! Deretter ble vi kledd opp i tradisjonell drakt og danset en tradisjonell dans. Det var gøy, men vanskelig. Så var det hjem til vertsfamilien. Jeg og Tanja bodde hos en familie på tre, mor, far og en datter på 16. Vi fikk servert middag, suppe og en typ grønnsaksgryte, før vi gikk å la oss. Alle på øya er vegetarianere og snakker Aymara, et urspråk. Familien vi bodde hos snakket heldigvis også spansk og litt engelsk.
Neste dag ble vi vekt klokken 7. Denne dagen skulle vi også hjelpe til på gården eller rundt i hjemmet. Vi startet med å hjelpe til å lage noe brød som frytyrstekes, som vi hadde til frokost. Deretter vaske opp, skrelle poteter til lunsj, før vi hjalp vertsfar Pedro med å sette fast sauer på jordet og å hente jord nede på ett av jordene, for så å fylle opp et blomsterbed. Etter lunsj dro vi tilbake til Puno.

Vi ankom La Paz på ettermiddagen. Spiste middag på en svensk kafé, som var som en liten bit av hjemme, selv om de ikke hadde noe som var spesielt skandinavisk. Men det var mye europeere som var der. Denne dagen var siste offisielle dag med gruppen vi hadde reist med fra Lima, og da også med reiselederen. Ei av jentene i gruppa hadde bursdag, så vi feiret dette til langt på natt.
Neste dag tok vi gondoler, som er La Paz sitt offentlige transportsystem, et stykke ut av byen for å dra på kino.
Siste dag i La Paz dro jeg på walking tour. Det som er spesielt i La Paz er fengselet. Det ligger midt i byen, og drives som et eget samfunn. En stemmer for hvem av de innsatte som skal være leder, nå er det en seriemorder. Inne i fengselet jobber alle og de betaler leie for cellene de bor i. Det er også kjent for å produsere og selge kokain. Veldig spesielt.

Vi tok en 14 timers nattbuss fra La Paz til Sucre. Bare to nattbusser igjen etter dette 🌈🌈
Sucre er hovedstaden i Bolivia. En veldig rolig by, med lite turister. Her var de fleste i gruppa på boliviansk matsmaking. Det var gøy å smake på ordentlig tradisjonell boliviansk mat. Det består av mye poteter, rødt kjøtt og litt sterke sauser. Det meste av maten de lager, blir laget i steingryter.

Potosi er en Unesco by, grunnet historien de har med sølvgruver. Vi hadde en guidet tur for å besøke disse. Det var utrolig trangt, veldig dårlig luft og etter å være kjent med sikkerhetsregler for tunneler i Norge følte jeg meg ikke trygg. Haha. Ut fra spørsmålene jeg stilte var det ingen plan over hvor gruvene gikk og hvor de kunne sprenge seg videre, så lenge man ikke sprengte slik at en ødelagte noen andre sine tunneler. Da ville en få sparken, og personen en ødelagt tunnelen til ville få din tunnel. Altså tjenter en på at noen ødelegger din tunnel.
I tillegg til at luften og sikkerheten i tunnel var dårlig, fikk arbeiderne minimalt betalt. Altså ødelegger de kroppene og lungene sine med å jobbe der inn, og tjener utrolig dårlig på det. Og pensjonsordningene var veldig dårlig sammenlignet med mange andre jobber.
Guiden vår var også originalt en gruvearbeider, og var veldig takknemlig for at de hadde nok turister til å ta med inn i gruvene, slik at han foreløpig ikke måtte jobbe der igjen med det første.